Årets beste nykommer!

 

Lørdag var det duket for skid pad og akselerasjonstest. Begge testene åpnet 09.00 og stengte 12.30. Her var det ikke satt noen bestemt tid til et bestemt team, så førstemann til mølla prinsippet gjaldt. Da vi stod opp lørdag morgen var det vått i luften, regnet øste ned og  vi var omringet av tykke skyer. Vi bestemte oss for å ikke ta sjansen på å vente på bedre vær og tørr asfalt. Vi var med det et av de første lagene ut på skid pad banen. Alle testene skulle kjøres av to sjåfører som hadde to muligheter hver. Vi fullførte to runder med skid pad og var fornøyde med resultatet.  Dermed gikk vi videre til akselerasjonstesten. Her fullførte vi to forsøk, begge med problemer. Sjåføren slet med å gire, og kom ikke høyere opp en andre gir. Vi raste avgårde til piten, og i løpet av en liten halvtime var vi tilbake i akselerasjonskøen. Denne gang med en nylig innsatt kondensator. De to neste forsøkene gikk betydelig bedre, og vi ble veldig fornøyde med resultatet.

  
Venter på skid pad. Om å gjøre å holde bil og sjåfør tørre.                                  Kristoffer klar for akselerasjonstest

 

Klokken nærmet seg tolv da vi var ferdig med akselerasjonstesten, og rakk akkurat å fullføre de to siste forsøkene på skid pad testen før de stengte. Været hadde lettet litt og asfalten blitt litt tørrere. Vi slo vårt eget resultat fra første gang, og kunne ikke si oss annet enn fornøyde. På skid pad og akselerasjonstesten havnet vi på henholdsvis 21. og 14. plass.

Klokken ett var det tid for sprint. Været var blitt betydelig mye bedre utover dagen, og asfalten nærmet seg tørr. Det var noen mørke skyer i horisonten, så vi turte ikke vente for lenge før vi kastet oss ut på banen. Første runde tok vi det rolig da vi kjørte på slicks og asfalten ennå var litt våt. De neste rundene giret sjåførene opp litt og vi fullførte testen som beste resultat på det tidspunktet.
Etter en liten stund klarnet været opp helt, solen strålte og asfalten ble helt tørr. Dermed ble det bedre og bedre resultater på sprinten ettersom været ble bedre og bedre. Vi endte på en 21.plass på sprinten.

Søndag var det klart for endurance. Dette var den lengste testen, hvor det sulle kjøres 22 runder på samme bane som sprinten, men med lengere runder.

Vi startet som lag nummer 24. Her ble startnummeret kalkulert ut fra resultatene fra lørdagens test. Det var et spent team som satt på sidelinjen under denne testen. Vi var minutter unna å nå målet vårt om å fullføre alle tester. På tribunen var vi vitne til mange lag som kjørte ut og røk deler og dermed ikke kunne fullføre. Det var nok mange av oss som satt med en klump i magen og fingrene krysset for at dette skulle gå bra. Og det gjorde det selvfølgelig. Vi fullførte og endte på en totalt 17.plass. Stemningen var fantastisk og det var et strålende fornøyd team som etter to år med intens jobbing hadde nådd målet sitt.


Heiagjengen klar for endurance.

Søndags kveld var det avslutning av FSUK 2012 med premieutdeling. Vi har alltid hatt et ønske om å bli årets beste nykommer, og ønsket ble ikke akkurat mindre da vi fullførte alle testene, med gode resultater. Stemningen var intens og spent da dommeren skulle kåre årets beste nykommer, og det kan faktisk ikke beskrives med ord hvor fantastisk det var å høre han rope "Revolve NTNU". Teamet løp opp på scenen og fikk tildelt vårt første trofé. Deretter ble vi sendt videre hvor en fotograf skulle ta bilde av oss. Giret og fornøyde som vi var, var det rett og slett ikke mulig å få til et fokusert bilde av gjengen som ikke klarte å slutte å hoppe og gi hverandre klemmer. Det var den mest fantastiske slutten på en flott uke på Silverstone.

 

Norwegian (Bokmål)